Champs-Élysées

Fredag 10. juli. Siste turdag : Våkner kl 7 med følelsen av at i det eine øyeblikket kjører ein lastebil gjennom teltet og i det neste av at toget gjør det samme. Er trøtt og føler e har kontroll på å være på Lindesnes mellom 7 og 8 i kveld. Ligger til kl 8. Pakker sammen og sykler mot Egersund kl 9. Sykler Rv 44 og kommer ganske snart til avkjøring til Sirevåg. Stopper og eter ein go morn yoghurt og et par boller e har igjen i veska. Sykler gjennom Egersund. Treffer 3 jenter mellom 20 og 30 som er på tur med sykkel og trille. Men i motsetning til mange andre e har treft med trille full av bagasje sitter det her ein eller to unger som er naturlig med på tur. Jentene er interessert i turen min og me har ein hyggelig prat før e sykler videre. Dei synes forøvrig at e har ein lang og krevende sisteetappe foran meg. Noe e seier bør gå greit og at e regner med å være framme tidlig på kvelden. Her skulle det vise seg at dei nok visste bedre enn meg. Passerer Hauge i Dalane og kommer til Jøssingfjord. Stopper på toppen, på utsiktspunktet. Eter ein baguett mens e nyter utsikten i sola. Sykler veien ned til bunnen. Artig vei å sykle. Kommer ned og "bunnen er nådd". Stopper og tar bilde av huset under helleren. "Kaster skjorta" og tar fatt på oppstigningen. Sykler ned til Åna Sira. Og opp igjen. Kommer etterhvert til Flekkefjord. Kjøper pølse på bensinstasjon. Skjønner tida går for fort til å være på Lindesnes kl 19. Gruer litt til neste etappe. For her må e følge E 39 til Fedafjorden. Og veien er sterkt trafikkert. Fredag ettermiddag og ferie-trafikk Planen er å følge E 39 til e har passert Fedafjorden og svinge av Rv 456 mot Farsund. Mange tunneler og bruer på denne strekningen. Sykler av for tidlig og kommer ned til Fedafjorden på feil side. Opp igjen og innpå E 39 igjen. Neste avkjøring blir riktig. Har vært veldig usikker på veivalget videre. Men orker ikkje å sykle meir enn nødvendig på denne svært trafikkerte E 39. Sykler noen få hundre meter mot Farsund. Prøver ein grusvei til venstre. Denne skal, etter kartet, gå parallelt med E 39 til Lyngdal. Her er så bratte bakker at e, for første gong på turen, må sku (dra) sykkelen. Etter stor usikkerhet om dette fører rett vei, får e bekreftet av hyggelig ektepar frå Rogaland, at denne veien fører til Lyngdal. Dei er på hytta og fyller drikkeflaskene mine med kaldt og godt vann. Og heldigvis er naturen rettferdig. Etter så mye motbakke kommer utforbakkene. Siste mila til Lyngdal er det nesten bare nedover. I Lyngdal må e nok ein gong spør etter veien. Og nok ein gong må e over ei krevende hei med mye opp og ned. Følger skilting mot Spangereid. Nytt eikebrudd. Vurderer at e ikkje kan ta tid til å skifte. Klokka går og e skjønner at det til bli mange timer seinere enn først antatt før e kommer til Lindesnes. Blir meir og meir stressa på at noen må vente lenge på meg på Lindesnes. Må koble ut bremsene bak. Likevel "subber" bakhjul. Møter Volvo som tuter og stopper. Og ut kommer Lars og Vegard. Disse to ungdommene som starta samtidig som meg på Nordkapp. Dei kom til "mål" noen få timer før meg og er på vei heim. Utrulig artig at dei "slo meg" med så liten margin og at me har sykla så parallelt. Kommer endelig til Spangereid. Skilt viser godt og vel mila til Lindesnes Fyr. Det er blitt mørkt. Det begynner å bli kaldt. Men holder likevel varmen. Og når e nærmer meg skjønner e at e er på rett vei. For lyskjeglen frå fyrlykta "sveiper" over natthimmelen. Og. ENDELIG FRAMME. Mange folk. Store og små flagg. Stor stemning. Veldig moro. Sykler ein runde rundt skilt som viser avstanden til Nordkapp. Kl er passert 23. Men nå er det tid for gjenforening. Først Ellen : Å det var godt å holde rundt deg igjen. Så : Øyvind, Mamma, Kirsten og Tor Kristian, Anna Torunn og Endre, Tina og Geir. Det er tid for å ta bilder. Ved skiltet og fyret. I kveld er e "kjørt". Men fornøyd med at e har hatt "moral" til å stå på og både lyst og vilje til å fullføre. Forresten det å ikkje fullføre - det har aldri vore tema. Men bakke etter bakke har e vore bra motivert for og ikkje resignert. Etter å ha vore oppe ved fyret går me ned igjen . Og der er "fest". Smørbrød og kake. Begynner å fryse. Det var ein overraskelse med så mange som møtte meg. Men veldig gildt. Og mamma hadde stor blomsterbukkett til meg. Me pakker sammen sykkel, bagasje og mat. Kl nærmer seg 1 på natta. Nå er det heimvei. Øyvind kjører vår bil. Ellen og e sitter på. Godt å være sammen igjen. Etter 4 veker på tur. E sovner straks. Gløtter bare opp her og der inntil Øyvind svinger inn på tunet heime kl 04. Tusen takk, Øyvind. Rett i dusjen. Og rett i senga. Det var jamen godt å være heime igjen. Men etter EIN FANTASTISK TUR.